Langtidssykemeldinger og oppsigelser, permisjoner og intern overflytting av ansatte. «Hevn» og gjengjeldelse, lite «universitetsaktig» og «ingen voksne hjemme» er uttrykk som blir brukt i kritikken fra tre av dem som har takket for seg etter fire år i prestisjeprosjektet.

Khrono har undersøkt hva som ikke gikk som planlagt da OsloMet satte i gang med prestisjeprosjekter rundt religiøsitet og kulturelt mangfold. Dette handler om Seksjon for mangfoldsstudier og en ny mangfoldsmaster og ikke minst senteret lagt til denne seksjonen, Diversity Studies Centre Oslo (DISCO) som man håpet skulle bli et nytt Senter for fremragende forskning (SFF) ved OsloMet.

Flere sentrale faglige ansatte i prosjektet mener både prosjekt og miljø er smuldret opp og sterkt svekket. Rektor Christen Krogh mener det meste lever i beste velgående.

— Dette kunne aldri har skjedd ved et av de gamle universitetene, sier professor Thorgeir Kolshus som leverte inn sin oppsigelse sist fredag. Han sier opp en fast stilling ved OsloMet og går til en midlertidig åremålsstilling ved Universitetet i Oslo.

Her får du mest
for pengene

Her er et
sted i Lofoten

— På et tidspunkt føltes det som om det ikke var noen voksne hjemme på OsloMet, sier professor Åse Røthing som på eget initiativ har skiftet fakultet.

— Både mangfoldsmasteren og DISCO ble helt eksplisitt nedlagt og ødelagt som reaksjon på dette brevet, som ble sendt i mai 2022. Det var ikke mulig å forstå dette som noe annet enn hevn, sier lederen av satsingen, professor Torkel Brekke, som har sagt opp stillingen sin og slutter ved OsloMet.

Ukjent for rektor

— Jeg er ikke kjent med noen faktiske forhold som stemmer med de sterke karakteristikkene som kommer her, kommenterer dagens rektor Christen Krogh til påstandene fra professorene Torkel Brekke, Thorgeir Kolshus og Åse Røthing som alle var sentrale i arbeidet med prestisjeprosjektet ved OsloMet.

Seksjonen skulle samle forskere ved OsloMet for å utvikle det første fagmiljøet i Norge for å studere mangfold samt utvikle en helt ny master i mangfold. Totalt var 11 forskere knyttet til seksjonen og senteret. Nå er fire av de fem mest sentrale forskerne borte.

«Hevn» og dårlig lederskap

Professor Torkel Brekke, som ble hentet inn fra Universitetet i Oslo for å lede prestisjeprosjektet ved OsloMet kommer med hard kritikk av en dårlig ledelse ved universitetet og mener at de ble utsatt for hevn fra mellomledere som gjorde at miljøet gikk i oppløsning.

Torkel Brekke har sagt opp sin stilling ved Oslo Met.

Torkel Brekke har sagt opp sin stilling ved Oslo Met. Runhild Heggem

— Det er vanskelig å uttale seg offentlig, for hvis man skal si noe meningsfylt om dette, må man forklare hvordan et par ledere har fått lov til å ødelegge disse langsiktige initiativene for å straffe det de mener er «ulydighet», sier Brekke og forklarer:

— «Ulydigheten» besto i et saklig brev hvor vi i mangfoldsmiljøet ba ledere, lokalt og sentralt, om å tenke nytt om organisering av CRE-ene (Center og research Excellense. red.anm.).

Brekke forteller at de snakket med rektoratet om situasjonen i 2022, men at den daværende toppledelsen etter hans oppfatning dessverre har toet sine hender.

— Dette burde vært en varslingssak, og vi hadde da også møter med advokat, som sa at det faktisk var en sak her, sier Brekke.

— Jeg vil ikke framstå som misfornøyd når jeg faktisk har hatt en attraktiv jobb i fire år på OsloMet, et sted med masse veldig flinke og hyggelige mennesker. Dette bør altså ikke handle om at jeg slutter, men om at dårlig lederskap ikke får konsekvenser, sier Brekke.

Dagens involverte ledere fra instituttleder, dekan og rektor kjenner seg ikke igjen i forskernes opplevelse av saken. Mer om det siden.

Brekke: Ga opp etter fire år

Torkel Brekke begynner i disse dager i sin nye jobb ved MF vitenskapelig høyskole. Han var tidligere ansatt ved Universitetet i Oslo, og har hatt fire år ved OsloMet. Da Brekke sluttet ved UiO og startet ved OsloMet sa han følgende om hvorfor han søkte seg til OsloMet:

— Primært fordi OsloMet framstår som veldig et dynamisk og ambisiøst universitet nå. Det virker som et sted med mye fleksibilitet og ambisjoner, og en ledelse som tør å tenke nytt. Det blir spennende å forsøke å ta i bruk nye metoder for forskning på mangfold, var blant tingene han svarte ved overgangen til OsloMet.

I dag sier han at det at han har sagt opp sin stilling sikkert ikke er så interessant for leserne, men at han forstår at Khrono er interessert i nedleggelsen av mangfoldsmasteren og det nye senteret Diversity Studies Centre Oslo (DISCO).

— Dette var en del av OsloMets strategi og det var lagt ned masse arbeid og ressurser i disse initiativene. Både masteren og senteret var på god vei til å bli svært sterke faglige initiativer, sier Brekke.

Kolshus: — Kraftsenter forvitret

Thorgeir Kolshus er professor ved OsloMet, der han har vært ansatt i sju år. Han forlater nå den faste jobben sin og går til en midlertidig stilling som instituttleder på sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Han var en av de sentrale i oppbyggingen av det som skulle bli en mangfoldsmaster og ble utslitt og utmattet over prosessen, på linje med sine kolleger Torkel Brekke og Åse Røthing.

Mann i hvit t-skjorte sittende i en kafe

— Det ligger kanskje fortsatt en høgskolearv her, hvor man er mer linjeorientert og ikke tenker så «universitetsaktig», sier Thorgeir Kolshus, om OsloMet . Foto: Tove Lie

— I utgangspunktet var dette prosjektet initiert av tidligere rektor Curt Rice, det skulle være flerfaglig og tverrfakultært, og speile hele storbyuniversitetets identitet og fange opp den reelle storbypolitikken. Vi var i ferd med å bli et faglig kraftsenter på dette, men nå har alt forvitret, sier han.

— Det er vanskelig å ikke se det som har skjedd i denne prosessen som en direkte sanksjon på bekymringsmeldingen vi sendte i brevs form i fjor, sier Kolshus, og er kritisk til hvordan beslutninger fattes ved de «nye» universitetene.

— Ved UiO for eksempel, tas faglige poenger til følge på en helt annen måte enn ved OsloMet. Det ligger kanskje fortsatt en høgskolearv her, hvor man er mer linjeorientert og ikke tenker så «universitetsaktig», sier han, som også etter hvert skulle fases inn i utdanningen for sosionomer og barnevernsarbeidere.

— Jeg har så stor respekt for barnevernsarbeidere og sosionomer og deres faglighet at jeg skjønner at jeg ikke skjønner meg så mye på det. Jeg har rett og slett ikke så mye å bidra med der faglig, sier han. Så han går fra fast ansatt ved OsloMet til midlertidig ansatt ved UiO.

Vil ikke bli bitter og surmaget

— «Alle» drømmer om fast jobb, og jeg har hatt det en stund. Men jeg går også rundt med følelsen av at det er ting jeg gjerne skulle gjort, som jeg ikke fikk gjort på OsloMet, sier han, og legger til:

— Jeg kjente at jeg var redd for å ende opp i en enveiskjørt blindvei, sier han. Så i sommer la han ut en post på sin egen facebookprofil under overskriften «Noen som passer for meg?»:

«Jeg vet så inderlig vel at jeg er superprivilegert, at mange ville gitt, og gir, mye for å ha min stilling, og at det ikke er en menneskerett å ha en jobb som stort sett alltid er spennende, meningsfull og utfordrende. Og jeg ville helt sikkert blitt provosert om jeg hadde lest en tilsvarende fb-post i løpet av mine 25 år som midlertidig ansatt. Men så er det sånn, da, at jeg er bare ikke klar for å montere tøffelhylle på kontoret, og jeg vil virkelig ikke bli bitter og surmaget professor med høydepunktene i bakspeilet snarere enn som skimringer langt der fremme.»