Her skriver vi siste nytt fra Bardufoss
Her er ingress.
Publisert
Sist oppdatert
Den verste avmakta etter at det ble kjent at Forsvaret sender NH90-helikoptrene tilbake til Italia på permanent basis, har nå begynt å gi seg. Nå er det tilbake til hverdagen for de 130 ansatte i Maritim helikopterving og de 30 ansatte i Kongsberg Aviation Maintenance Services som har jobbet med helikoptrene.
Den hverdagen er fylt med stor usikkerhet. Det som skulle sikre arbeidsplassene på Bardufoss de neste 40 årene ble brått revet bort. Etter å ha vært i NH90-limbo i så mange år, fortjener de ansatte forutsigbarhet. Eller i hvert fall så mye forutsigbarhet som omstendighetene tillater. Dessverre er vi ikke der ennå. Seigpininga av helikoptermiljøet fortsetter med økt styrke.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har forsikret at Norge fortsatt skal ha maritim helikopterkapasitet, men har ikke sagt noe om hvor. Saken ble ikke bedre da NRK meldte at forsvarssjef Eirik Kristoffersen ikke kunne si hvorvidt de nye helikoptrene vil få hovedbase på Bardufoss.
En slik uttalelse fungerer selvfølgelig som en rød klut på Bardufoss-tilhengerne. Og det med rette. Det har historien vist oss.
Isolert sett er det forståelig at forsvarssjefen ikke vil binde seg til Bardufoss-masta så tidlig i prosessen. Det er tross alt et politisk spørsmål hvor de maritime helikoptrene skal ha sin base. Likevel hadde det vært betryggende hvis Kristoffersen hadde sagt at Bardufoss er det mest åpenbare valget på grunn av personell, infrastruktur og lokalisering i nord. Men det nærmeste generalen kom en bekreftelse på at Bardufoss blir valgt som base, var at han sa at de ansatte på Bardufoss er folk som Forsvaret ønsker å ha med videre. Noe som langt fra er en bekreftelse fordi det behov for personell også på Evenes og Ørland.
«Alle mann til pumpene» er et gammelt maritimt uttrykk som nå får sin renessanse i kampen for å lande de nye maritime helikoptrene på Bardufoss. Nå må alle gode krefter trekke i riktig retning, slik at helikoptrene havner der de hører hjemme. Ingenting kommer gratis til flymiljøet på Bardufoss. Det har erfaringene de siste 30 årene vist. Bygging av ny ankomsthall, statlig finansiering av flygerutdanninga og kampen for å beholde 337 skvadron er alle eksempler på langdryge prosesser som til tider var så smertefulle at de nesten kunne sammenliknes med å trekke tenner.
Da Bardufoss endelig klarte å lande Forsvarets hovedbase for helikopter, gikk det ikke mange årene før statusen som hovedbase forsvant ved at Forsvaret sluttet å bruke begrepet. Det skjedde til og med før Hangar 6, som skulle være navnet i hovedbasen, var ferdigbygd. Iherdig lobbyvirksomhet fra Rygge-miljøet førte dessuten til at 339 skvadron ble flyttet til Østfold etter å ha vært på Bardufoss siden 1964. Selv det å beholde aktivitet er med andre ord en evig kamp.
Heldigvis ser vi nå tydelige signaler på bevegelse i det politiske miljøet. Fylkesrådsleder Bjørn Inge Moe har nå bedt om et møte med forsvarsminister Gram. Leder Toralf Heimdal i Midt-Tromsrådet har også kommet på banen sammen med Målselv-ordfører Bengt-Magne Luneng. Så ballen har begynt å rulle. Nå må også Tromsbenken kjenne sin besøkelsestid. Det hjelper ikke med lokalt og regionalt engasjement hvis ikke stortingsrepresentantene fra Troms spiller på lag Bardufoss.
Det største ansvaret ligger likevel på skuldrene til forsvarsminister Bjørn Arild Gram fra Senterpartiet. Han må snarest gi klart og tydelig beskjed om at de nye maritime helikoptrene SKAL ha sin hovedbase på Bardufoss. Hvis ikke statsråden legger lokaliseringsballen død én gang for alle, vil helikoptermiljøet på Bardufoss forvitre.
Hvis det skjer, vil det være et gedigent løftebrudd fra Sandra Borch og Senterpartiet. Punktum og utropstegn!
Mer innhold
